Konservativ nyrebehandling
Hvem velger konservativ nyrebehandling?
Nyresvikt er kun én del av sykdomsbyrden, spesielt når en pasient lider av én eller flere andre alvorlige sykdommer, som for eksempel diabetes, hjertesvikt eller kreft, og det kan være at oppstart av dialysebehandling verken helbreder, lindrer symptomene eller er forbundet med økt overlevelse.
Hvordan velger man konservativ nyrebehandling?
Avgjørelsen om fremtidig behandling bør ideelt sett være en felles avgjørelse mellom pasienten, familie og helsepersonell. Nyrelegen kan estimere den enkelte pasients utfall ved å bruke spesifikke prognostiske verktøy og algoritmer. Ut fra dette bør legen gi en tydelig vurdering av fremtidsutsiktene med hensyn til sykdomsforløp, tidsperspektiv, og diskutere fordeler og ulemper ved både dialyse og konservativ behandling. Enhver pasients egne mål og preferanser må tas hensyn til, og alle pasienter bør gis passende råd om alle behandlingsalternativer og sannsynlige utfall før oppstart av dialyse.
Hvilke aspekter dekkes og hvilke symptomer blir håndtert under konservativ nyrebehandling?
Helsepersonell vil gi råd om hvordan progresjonen av nyresykdommen kan begrenses og urinproduksjonen kan opprettholdes, samtidig som livskvaliteten bevares. De viktigste problemene omfatter: smertebehandling, blodtrykkskontroll, riktig tilpasset kosthold og væskeinntak (for å unngå både dehydrering og inntak av for mye væske), blodsukkerovervåkning (for diabetikere), inntak av reseptbelagte legemidler, behandling av anemi og symptomkontroll. Det er viktig å sjekke nye legemidler, inntak av smertestillende midler, tilskudd og urteprodukter, siden noen av disse kan gjøre ytterlige skade på nyrene.
Kan man skifte mening om behandlingsvalg?
Alle pasienter bør tilbys informasjon om, og muligheten til, å omgjøre sitt behandlingsvalg (dvs. skifte fra konservativ behandling til dialyse, eller omvendt). I tillegg velger noen pasienter en såkalt tidsbegrenset prøveperiode med dialyse. Da settes en tidsbegrensning på forhånd om å gå bort fra dialyse hvis det ikke skjer en stor nok forbedring (f.eks. 6–8 uker).