Hjemmehemodialyse

Under hemodialyse trekker dialysemaskinen ut en liten mengde blod fra kroppen gjennom en nål eller et kateter. Dialysatoren renser deretter blodet, fjerner avfall, giftstoffer og overflødig væske. Til slutt blir det rensede blodet returnert til kroppen. Hemodialyse kan gjøres hjemme, ideelt ved hjelp av en pleier. Det gir deg fleksibiliteten til å justere behandlingsplanen din tilpasset daglige aktiviteter og tid til å fortsette et normalt liv. Dette kalles hjemmehemodialyse.

Du kan utføre daglige hjemmehemodialysebehandlinger mellom 3 og 6 ganger i uken med varighet på 2,5-4 timer. Legen din kan også råde deg til å gjøre lengre behandlingsøkter, men færre ganger per uke. Det er viktig at du fremdeles besøker sykehuset regelmessig for å sikre at alt går i henhold til planen.

Sammenlignet med hemodialyse på sykehus kan du spare tid du ville brukt på transport til sykehuset, og nyte bekvemmeligheten og komforten hjemme, mens du utfører behandlingen. Du vil få god oppfølging fra sykehuset slik at du kan føle deg trygg når du utfører hemodialyse hjemme.

Til tross for disse fordelene er det noen spesielle hensyn som må tas med hjemmehemodialyse, og du bør huske på disse, når du diskuterer med legen hvorvidt hjemmehemodialyse er riktig for deg. 

Hvis du utfører hjemmehemodialyse, trenger du plass i hjemmet ditt for en hemodialysemaskin, i tillegg til dialyseutstyret. Det kan hende du må endre det elektriske anlegget og endre rørleggingen for å imøtekomme den mengden vann som dialysemaskinen bruker under behandlingen. Det må også legges inn to nåler, enten av deg eller en omsorgsperson hver gang du foretar dialyse. Snakk med legen om hvordan du kan forberede deg, både mentalt og fysisk, på denne prosessen. 

På grunn av disse og andre spesielle hensyn er opplæringen for hjemmehemodialyse lengre enn opplæringen for peritonealdialyse - og varer vanligvis i omtrent 4-6 uker. 

Når det gjelder hvordan behandlingen føles, bør du forvente at det gjør litt vondt under innleggelsen av nålene, og du kan føle deg trøtt eller oppleve ubehagelige kramper i bena eller kvalme etter behandlingen. Selve behandlingen skal ikke gjøre vondt.

Før behandlingene starter, må du også gjennomgå en kirurgisk operasjon for å få laget en blodtilgang under huden for dialyse. Dette kalles en fistel. Denne dialysefistelen lar ufiltrert blod strømme fra blodårene gjennom dialysemaskinen og lar renset blod strømme tilbake til blodårene. Tilgang til fistelen når du skal utføre dialyse, gjøres ved å legge inn to nåler i denne.

Det er tre forskjellige typer blodtilgang for hemodialyse: fistel, graft og hemodialysekateter. Det er fordeler og ulemper med hver av dem, og du bør diskutere med helsepersonell for å finne ut hvilket alternativ som er det tryggeste og mest effektive for deg. I de fleste dialysesentre betraktes fistel som standard blodtilgang.

Fistel

• En fistel er ofte det beste alternativet for hemodialyse, fordi her brukes dine egne blodkar. Dette gir god blodstrøm under behandlingen og har den laveste risikoen for infeksjon 
• Kirurgen vil koble en av arteriene til en vene under huden på over- eller underarmen. 
• Denne operasjonen bør gjøres minst 2-3 måneder før datoen for dialysestart. 
• Under dialyse vil ufiltrert blod strømme fra blodkarene gjennom en nål som legges inn i fistelen, og renset blod vil strømme tilbake til kroppen gjennom en annen nål, som også er lagt inn i fistelen. 

Graft

• For å lage et graft vil kirurgen bruke en kunstig blodåre for å koble en av arteriene til en av venene. Dette graftet blir plassert under huden, enten på en arm eller et bein.  
• Under dialyse vil ufiltrert blod strømme fra blodårene gjennom en nål som er lagt inn i graftet ditt, og renset blod vil strømme tilbake til kroppen gjennom en annen nål, som også er lagt inn i graftet.

Kateter

• Katetere er vanligvis midlertidige og brukes bare mens du venter på å få en dialysefistel eller et graft. 
• Et kateter vil bli plassert inne i en vene, enten på halsen eller på brystet. Den enden av kateteret som kommer ut av huden, festes til slangen på dialysemaskinen. 
• Katetere anbefales ikke for langvarig bruk, fordi de kan gi høyere risiko for blodpropp og infeksjon og gir en lavere blodstrømningshastighet. 

Avhengig av venenes styrke og helsen din generelt, vil legen kunne avgjøre hvilken type blodtilgang som passer best for deg. Hvis legen avgjør at du trenger en dialysefistel eller et graft, må de planlegge operasjonen før datoen for dialysestart.

Uansett hvilken type blodtilgang du velger, må du beskytte denne mot trykkbelastning, bakterier og infeksjoner. Husk å rengjøre hendene før du berører blodtilgangen og stadig kontrollere den for tegn på hevelse og irritasjon. Ta kontakt med helsepersonell umiddelbart hvis du har mistanke om noe av dette. Dette gjelder for alle dialysebehandlingsalternativer.

Du vil ha en viss kontroll over behandlingen din i det at du kan velge en tidsplan som passer inn i ditt sosiale liv og arbeidsliv. Hvis legen foreskriver det, kan du få dialyse oftere og over lengre økter enn du kan på sykehus. Du vil kanskje få flere, langsommere behandlinger, oftere enn på sykehus. Dette er oftest mildere for kroppen, fordi det etterligner en naturlig nyrefunksjon som fungerer 24 timer i døgnet. Dette kan redusere negative bivirkninger og hjelpe med å føle deg bedre og mer energisk, og til og med gi deg mer frihet i forhold til diett.

I tillegg til fordelene med hjemmehemodialyse, bør du være oppmerksom på enkelte spesielle hensyn ved denne behandlingen, f.eks.:

• Nåler må settes inn under hver behandling, og det kan være ubehagelig hvis du er redd for nåler.
• Nesten alle pasienter på hjemmehemodialyse trenger hjelp fra en omsorgsperson.
• Behandlingene dine vil bli utført uten helsepersonell tilstede.
• Du må oppbevare dialyseutstyr og forsyninger for opptil 6 uker hjemme hos deg.

Alle slike fordeler og hensyn bør diskuteres med legen din, slik at du kan foreta en beslutning som passer dine medisinske- og livsstilsbehov.